(Chours)
Alt som ikke dreper gjandoslash;r oss sterkere
Vi vokser i vår kamp og du kan merke det
År for år, dag for dag, minutt for minutt,
du trur du lever trygt, men en dag er'e slutt..
Alt som ikke dreper gjandoslash;r oss sterkere
Vi vokser i vår kamp og du kan merke det..
(vers1)
Å leve livet e'kke lenger hva det pleide å vandaelig;re
har rota allting til, er det på tide å landaelig;re
av mine feil, men jeg gjentar dem.
Jeg veit jeg burdte vett'a, men
standoslash;tten fra et forhold ekke mer for jeg har sendt'a hjem.
Har skutt meg sjandaelig;l i foten så om kort tid må jeg stenge.
Tanker og problemer får mitt hode til å sprenge.
Alt for lenge har jeg trodd på at en redning er i vente,
men de eneste som backer opp er venner og bekjente.
Å hva faen kan vel de, bare gi meg råd og si; som alle andre
må du bli en del av samfunnet.
Men jeg er fri, jeg er kul mot de jeg mandoslash;ter,
schviner de som schviner.
Ta'kke sorgene på forskudd, bare håper de forsvinner.
Skinner sola en dag, du veit jeg nyter den.
Setter du grenser for meg, du veit jeg bryter dem.
Du tro jeg syter, men.
Din jandaelig;vla idiot, nå må'ru slutte å skap deg.
Jeg har nemlig 15 psykopater som står bak meg.
(vers2)
(Ja, ja, ja ja.....Si dem, si dem hva du kvesser!)
Jeg kvesser blyanten som knivene.
Skriver side opp og side ned om alle ting jeg driver med,
bygger opp og river ned.
Setter ord på det usiglige, spiser det uspislige.
Du kjenner mine venner de ufyslige.
Gyslige som gufs ifra graver,
er mitt ord skremmende som stank fra et kadaver.
Jeg går ikke jeg raver, jeg står ikke jeg kaver.
Som en dandoslash;nker står jeg frem, som en pandoslash;nker bommer spenn,
men jeg har selvrespekt igjen.
Selvrespekt igjen, så jeg kutter av mitt lem i honnandoslash;r
til alle dem jeg kjente fandoslash;r.
Hvorfor er det alltid de beste som dandoslash;d?
Hvem er den neste som blandoslash;r?
Hvorfor er det ikke godt nok med det beste jeg gjandoslash;r?
Mer rot enn folk til å rydde opp,
mer kvot enn mot til å bygge opp
Folk vil drikkes opp,
drikker seg til trandoslash;st og guts fra en drikkekopp.
(Chours)
Jeg forrådes tre ganger fandoslash;r hanen galer,
bandoslash;stes tre ganger når jeg maler.
Bare handoslash;r på stemmen min, jeg går tilbunns i brennevin.
Men for hvert skritt jeg går tilbake, går jeg alltid to fram.
Av all drit jeg får smake, blir jeg mer og mer mann.
Jeg blir svakere og svakere, mens du blir sterkere og rikere.
Du liker det du ser du liker at jeg ber, men du tjener mer ogmer.
Du gir meg regninga og ler.
Andres sykdom og dandoslash;d er ditt levebrandoslash;d.
Dr.S sandoslash;ker sannheten i stillheten som senker seg.
I mandoslash;rket vokser viljen mere fram enn du kan tenke deg.
Jeg eser opp til nye dimensjoner, mestrer nye situasjoner,
rede til å prege nye generasjoner.
Jeg fandoslash;ler meg jaget og plaget. Får lyst til å ta meg selv avdage.
Men så ringer en bjelle; Hvofor faen skulle jeg klage?
For på tross av at psykosene forfandoslash;lger meg, så fandoslash;ler jeg...
Hvis det blir for hett vil livets friske briser kjandoslash;le meg....
(Klovner i kamp gjandoslash;r meg sterkere....Klovner i kamp gjandoslash;r megsterkere)
